Å være i sentrum for oppmerksomhet er vanligvis ikke det Bjørn liker aller best, men han understreker at han satte stor pris på både taler, hilsener, håndtrykk og varm applaus etter gudstjenesten sist søndag.
- Det har også betydd mye med alle hyggelige tilbakemeldinger jeg har fått gjennom hele året. Menigheten her er flink til det. Å vise takknemlighet, gi et klapp på skulderen til de som jobber i staben her. Det må menigheten fortsette med!
Det er ikke lite han har vært med på i løpet av årene i Vågsbygd kirke. Han har deltatt i store og små prosjekter, spilt på konserter, i gudstjenester, bryllup og begravelser, og alt har vært meningsfullt.
- Mange tenker at det må være trist å være i så mange begravelser, men det har vært veldig fint å være med på. Man merker at musikken betyr ekstra mye for mennesker i sorg.
Hvis han skal trekke frem ett eksempel som har gjort stort inntrykk må det være 1. påskedagsgudstjenestene.
- Da har jeg av og til opplevd at sangen har tatt av! Jeg har kunne trå til på orgelet, og menigheten har svart med et utrolig trøkk. Sterkt å være med på!
Akkurat dette med god allsang er ett av Vågsbygd menighets varemerker. Bjørn vil ikke ta hele æren for det.
- Kirkerommet her har mye å si. Tonene vokser i rommet og gjør det lett å synge. I tillegg var grunnlaget for god menighetssang allerede lagt av min forgjenger Reidun Kråkenes. Jeg har stor respekt for henne, og da jeg kom hit merket jeg at menigheten var godt vant.
Men å legge til rette for god salmesang i kirka går ikke helt av seg selv heller.
- Mange tenker kanskje at jeg kan de fleste salmene så godt at jeg ikke trenger å øve. Men jeg har øvd mye likevel! Og brukt mye tid på forberedelser. Når jeg er godt forberedt, er jeg friere og kan improvisere mer. Det handler om å lede sangen, gi rom for pusting og finne et godt tempo å synge i.
Men selv om Bjørn har hatt det fint på orgelkrakken, er det nå tid for å gi stafettpinnen videre. Å være kantor har vært meningsfullt, men har det også kostet.
- De første årene jeg var ansatt her hadde jeg fri fire søndager i året. Det var generelt lite fri i høytider når andre har fri. Men jeg visste jo hva jeg gikk til da jeg ble organist ...
Nå gleder Bjørn seg til pensjonisttilværelsen, men har ikke lagt så mange planer ennå.
- Jeg gleder meg egentlig mest til å ha mer tid og overskudd til barnebarna. De er ennå i en alder hvor de synes det er stas å være hos bestefar, så da er det viktig å være til stede!
Bjørn er spent på å høre kirkas nye organist som kommer fra USA etter sommeren.
- Jeg har hørt at han er veldig flink. Han har jo ikke noe nettverk her i Norge, så det er ekstra viktig at menigheten tar godt imot ham.
Selv vil han gjerne vikariere på orgelkrakken iblant.
- Ja, det har jeg sagt ja til, men det er deilig med frihet til å kunne si nei hvis det ikke passer …
Og HELT ferdig med oppgavene sine er han ikke ennå. I kveld er han på plass i ved flygelet for å lede øvelse med damekoret Canta. Frem til sommeren er han dirigent for koret, som i kveld øver til vårkonserten i mai.
Men nå er øvelsen slutt. Kirka er tom, og Bjørn slukker lysene.
- Jeg er veldig takknemlig for alle årene jeg har fått i menigheten, sier Bjørn på vei ut døra. Det må du få med!
Tekst og bilder: Brita Sørli Jærnes